Disse to dagene har vært hektiske, men fine. Arbeidsmiljøet er preget av rause, diplomatiske (pun intended!) mennesker som virkelig gjør alt til rette for at du skal trives. Vi er to hospitanter, fire praktikanter og én kadett som har hver våre felt og "ekspertiseområder", hvor mitt altså er presse og kommunikasjon.
Arbeidsdagen i går startet med oppmøte klokken 09. En av de ansatte på Generalkonsulatet, Toto, kom og hentet oss, viste oss til heisen hvor vi skulle intet mindre enn 38 etasjer opp, og ga oss jobbtelefoner, diverse instrukser og informasjon. Videre ble vi introdusert for kontorene våre samt kolleger i både Generalkonsulatet i 38. etasje og FN i 39. etasje. Utsikten fra bygget og vinduene på kontorene er spektakulær. Manhattan-landskapet slår mot deg, og du må klype deg noe hardt i armen for å skjønne at dette faktisk er en del av New York-livet ditt nå. Dagen besto videre i å bli kjent med nærmeste leder (jeg er allerede stor fan av min!), møter med noen av diplomatene, og rett og slett å komme seg på plass på kontoret og få på plass alt det tekniske. Etter endt jobbdag, rundt klokken 17, dro alle vi syv (hospitantene, praktikantene og kadetten) til en bar rett rundt hjørnet for å feire vel overstått første dag med en øl og litt mat. Litt preget av mange inntrykk og noe påvirket av jetlag som hang igjen, var jeg stuptrøtt, men likevel var det en hyggelig avrunding av dagen.
Dagen i dag startet ganske likt som den forrige: Jeg møtte Vilde, hospitanten i Generalkonsulatet ved Grand St T-banestasjon klokken kvart over åtte, var på plass på jobb litt før ni, satte i gang med noen av oppgavene jeg hadde fått, sprang i noen møter, ble bedre kjent med noen av de ansatte, og ikke minst: besøkte sjølveste FN-bygningen.
| Sikkerhetsrådet. Norge er ikke medlem der i dag (stiller til valg om dette i 2020), men alt interiør som ses er faktisk norsk, designet av Arnstein Arneberg, Per Krohg og Else Poulsson. |
| Talerstolen i Generalforsamlingen. |
Etter en god times omvisning, var det dags for å møte FN-ambassadør Geir O. Pedersen på hans kontor, sammen med de andre FN-praktikantene. Kontoret hans byr på den desidert mest imponerende Manhattan-utsikten, og ambassadøren var like imøtekommende som de andre på huset. Vi tok alle en runde på hvem vi var, bakgrunnen vår og framtidsvisjoner, samt familiesituasjon. Jeg fortalte at jeg var fra Sarpsborg, og det viste seg at der hadde han altså bodd, ettersom foreldrene var offiserer i Frelsesarmeen og var stasjonert der. Morsomt sammentreff, ettersom det er der søsteren min jobber. Verden er aldeles ikke så stor likevel, selv ikke i New York.









Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar